Høyt blodsukker og diabetes: tegn og gode råd
For stort blodglukose handler om når mengden energi inne i blodet er større sammenlignet med organismen har nytte av. Dette kalles hyperglykemi og er ofte nyttig å forstå for voksne og barn som lever med diabetes type 2.
Blodglukose brukes som næring i muskler og organer. For blodsukkeret må kunne tas fra blodet og inn i cellene, bruker kroppen signalstoffet insulin. Ved type 1-diabetes produserer bukspyttkjertelen lite eller ikke eget insulin. Hos mange med type 2-diabetes arbeider kroppens insulin ofte svakere, samtidig som bukspyttkjertelen makter ikke alltid å lage nok hormon.
Hva skjer når blodsukkeret blir høyt?
Høyt blodglukose kommer dersom cellene ikke får til å tar opp glukose godt nok. Dette kan noen ganger komme som følge av at kroppen har for lite virksomt insulin, siden hormonet ikke virker, og fordi behovet for insulin øker.
Et viktig poeng er på at høyt blodsukker ikke alltid føles tidlig. Flere vil kunne leve sammen med ustabile målinger uten tydelige symptomer. Nettopp derfor er kontroll nyttig, ikke minst for personer som allerede har diabetesdiagnose.
Glukosenivået styres med karbohydrater, aktivitet, søvn, bekymringer, feber, insulin og hormoner. Det viser at man kan ha ustabilt blodsukker selv om du prøver å følge rådene sunt.
Slik kan høyt blodsukker merkes
Plagene på hyperglykemi kan utvikle seg langsomt. Enkelte merker svært få tegn, mens andre kjenner plagsomme forandringer. Dette vil ofte gjøre at tilstanden blir sent.
Hvis høyt blodsukker varer lenge, vil det kunne plagene bli mer alvorlige. I veldig høye verdier kan oppstå kvalme. Disse tegnene kan være være alvorlige tilstander, og skal du søke lege raskt.
Vanlige årsaker til høyt blodsukker
Årsakene bak hyperglykemi vil kunne skyldes flere ting. Hos mennesker som har diabetesdiagnose er samspillet mellom mat, medisiner, bevegelse samt organismens reaksjoner bli sentral.
Under infeksjon skiller organismen vanligvis ut stresshormoner. Disse stoffene vil kunne føre til at blodsukkeret øker, selv om man spiser lite. Av den grunn er perioder med infeksjon ekstra viktige for personer som har diabetes.
Høyt blodsukker ved diabetes type 1 og type 2
Diabetes er at kroppen glukosenivået holdes ustabilt når insulinet svikter. Men er ulikheter mellom type 1 samt type 2.
Hos personer med type 1-diabetes danner kroppen ikke nok insulin. Da trenger insulinbehandling brukes daglig. Hvis dosen er utilstrekkelig, vil blodsukkeret bli høyt farlig mye. I mangel på insulin vil kroppen kunne danne ketoner, noe vil kunne føre til diabetisk ketoacidose, en akutt tilstand.
Ved diabetes type 2 er årsaken vanligvis dårligere virkning av insulin. Det vil si at insulinet ikke jobber effektivt nok. Over tid vil kroppen også lage ikke nok hormon. Da kan glukosenivået bli ustabilt, særlig etter måltider.
Måling og kontroll av blodsukker
Oppfølging med glukose blir ofte et praktisk hjelpemiddel for mennesker som har diabetes. Når du bør måle varierer med diabetestype, og skal helst vurderes sammen med behandler.
Kontroll vil kunne være særlig relevant når man merker tåkete syn, dersom du er syk, etter justeringer i insulin, eller hvis du tror at nivået er høyt.
Hos mange blir gjennomsnittlig blodsukker også et sentral del av diabetesbehandlingen. Denne testen website forteller om i grove trekk hvor stabilt blodsukkeret har vært de siste ukene. Den bytter ikke ut ikke daglig egenmåling for personer som trenger det, men kan gi viktig retning.
Slik kan du håndtere høyt blodsukker
Hvilke tiltak man skal gjøre når forhøyet blodsukker varierer av behandling samt hvor blodsukkeret ligger. Derfor skal individuelle mål bestemmes med lege.
Trening kan hjelpe med mer stabil blodsukkerregulering, samtidig er avgjørende å vite i hvilke situasjoner trening ikke riktig. Dersom man får ketoner, og opplever magesmerter, bør man få profesjonell hjelp.
Smarte valg for jevnere blodsukker
Kosthold spiller en viktig betydning for blodsukkeret. Det betyr ikke nødvendigvis om å fjerne all frukt, men heller å kvalitet. Flere har hjelp med regelmessige måltider, grove kornprodukter, planteproteiner og sunne fettkilder.
Sukkerarter påvirker blodsukkeret tydeligst. Samtidig kan kvalitet karbohydrat bety stor betydning. Mindre bearbeidede matvarer kan gi gjerne jevnere påvirkning enn søte søtsaker. Vanlig væske kan være et enkelt valg når tørsten blir tydelig.
Hverdagsvaner dreier seg i tillegg rundt stressmestring. Lite søvn og langvarig press vil kunne bidra til at blodsukkeret holder seg mer ustabilt. Realistiske grep som bedre måltidsrytme vil kunne skape mer forutsigbar regulering i hverdagen.
Når du ikke bør vente
Høyt blodsukker skal tas på alvor riktig, særlig når det er uvanlig høyt og kommer med alvorlige symptomer. De som har diabetes bør følge sin personlig handlingsplan for ketoner.
Det er bedre å ringe helsepersonell litt tidlig fremfor å vente unødvendig lenge. Spesielt ved insulinbehandling kan for lite insulin forverres raskt.
Forebygging av høyt blodsukker i hverdagen
Å forebygge handler om å skape vaner som gjør at blodsukkeret blir lettere å forstå. Dette er gjerne små handlinger gjentatt over tid som sammen skaper varig resultat.
Målet bør være aldri null avvik, men heller bedre egenmestring. De fleste vil kunne få uventede blodsukkerperioder innimellom. Det mest avgjørende handler om å hva man bør gjøre, når du bør måle igjen, samt i hvilke situasjoner du skal ringe hjelp.
Kort oppsummert om høyt blodsukker
Forhøyet glukosenivå er vanlig hos personer med diabetes type 1, og det kan håndteres. Kjente plager kan være tørste, samtidig vil noen ha svake plager. Av den grunn er oppfølging tryggende.
De viktigste tiltakene dreier seg vanligvis rundt å behandlingsplanen, få i seg nok væske, spise fornuftig, være aktiv, kontrollere glukosenivået samt ringe behandler dersom verdiene ikke tryggere. Hvis det oppstår akutte plager som sterk sykdomsfølelse, skal man kontakte akutt medisinsk vurdering.
Ved hjelp av måling vil mange kunne forhøyet blodsukker oppdages tidligere. Det skaper mer stabil egenmestring og vil kunne senke sannsynligheten for senere følgeskader i fremtiden.